Norwegian mot alle odds


Publisert

Det kan være tungt å brøyte løype. Også i luften. Det fikk Norwegian Air Shuttle erfare i juni fjor. Da var pilotene mindre villige til å selge sine fridager enn antatt. Nå er saken annerledes, og i midten av desember har selskapet kunngjort nye flyginger Amsterdam - New York, Milano – Los Angeles , Madrid – New York og Madrid – Los Angeles.

Norwegians problemer ble slått stort opp i norske medier, med en knusende salve i Aftenposten den 28. juni da deres politiske redaktør Trine Eilertsen hadde opplevet at selskapet også i år måtte kansellere flyginger.

Avinors offisielle statistikk for 2017 til og med 24. juni viser at Widerøe hadde 338 kanselleringer av 15 864 flybevegelser, hvilket gir en regularitet på 97,9 prosent. SAS hadde 226 kanselleringer av 15 370 flybevegelser, regularitet: 98,5 prosent. Norwegian hadde 62 kanselleringer av 10 275 flybevegelser, regularitet 99,4 prosent.

Den 20. juni – åtte dager før hudflettingen i Aftenposten – kåret passasjerene Norwegian for tredje år på rad til verdens beste lavprisflyselskap på langruter, og for femte år på rad til Europas beste lavprisselskap helt generelt. Det fant sted under Paris Air Show av SkyTrax World Airline Awards, verdens mest respekterte vurdering av flyselskaper hvor 250 flyselskap deltar. Publikums honorering av Norwegian i Paris rimer ikke med kritikken i norske medier.

Det anerkjente britiske magasinet The Economist brukte 15. juli i år nær en helside på Norwegian under tittelen «The little airline that could». Artikkelens ingress er lovende: «A low-cost carrier faces obstacles. But it could still transform long-haul flying.» The Economist har dermed tro på at Norwegian tross problemer kan omskape internasjonal langruteluftfart. Det er ikke lite sagt om det som inntil 2002 var lille Busy Bee, og som ennå i dag drives fra Braathens SAFEs tidligere hovedkontor Diamanten på Fornebu. Norwegian har i dag ca. 4.600 ansatte og 30 millioner passasjerer per år.

Mot alle odds og med utgangspunkt i vårt sterkt regulerte høykostland, har Norwegian lykkes i de kanskje mest konkurranseutsatte luftfartsmarkeder i verden: Innen Europa, over Atlanterhavet og mellom Asia og Europa. For å kutte kostnader og øke flyselskapets fleksibilitet har selskapet etablert flere baser og nye, spesialiserte selskaper utenfor Norge og har engasjert også utenlandske ansatte. Gruppen har organisert sine operasjoner og ulike funksjoner i flere forskjellige enheter for å oppnå de nødvendige trafikkrettigheter som sikrer internasjonal vekst i henhold til selskapets strategi. Dette er ikke særlig annerledes enn det norske skipsrederier burde gjort mer av for å beholde flere norske skip under norsk flagg i internasjonal shipping. Vi i Vestfold har kanskje lettere for å forstå dette enn de fleste. Vi har en stolt historie med internasjonal skipsfart og industrivirksomhet gjennom generasjoner.

Flere av Norwegians sentrale medarbeidere bosatte seg i Vestfold da Norwegian i sin tidlige fase satset på Torp. Men Norwegians ambisjoner vokste videre, og selskapet er i dag det største flyselskapet på Oslos hovedflyplass på Gardermoen, OSL; altså større enn SAS. Men Norwegians fly er fortsatt faste, velkomne gjester på Torp.

I dag er Norwegian Air Shuttle Europas tredje største lavkostflyselskap, etter det irske Ryanair og det opprinnelig greskeide, nå britiske, easyjet. Etter at britene nå har valgt å trekke seg ut av EU, har easyjet varslet at selskapet trolig vil flytte til Østerrike. Norwegian viser ingen tegn til å forlate Norge, selv om Norge ikke er medlem av EU.

I henhold til årsberetningen for 2016 har Norwegian-gruppen baser i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Stockholm, København, Helsinki, Malaga, Las Palmas, Alicante, Tenerife, Barcelona, Madrid og London. For de interkontinentale rutene er det opprettet operative baser i Bangkok, New York og Fort Lauderdale i Florida. I midten av desember kunngjorde nye ruter over Alanterhavet: Amsterdam - New York, Milano – Los Angeles, Madrid – New York og Madrid – Los Angeles.

Kjos satte for øvrig en støkk i den internasjonale luftfartsverden, da han i 2012 bestilte hele 222 nye fly til en kostnad på flere ganger selskapets totale verdi. Og TV-selskapet CNN meldte den 29. juni i år at Bjørn Kjos allerede har avtalt med Boeing i Seattle at Norwegian stiller seg først i køen blant selskap som er interessert i neste generasjons Boeing langdistansefly, det som pressen allerede har begynt å kalle Boeing 797. Det skal dekke behovet mellom mellomdistanseflyet Boeing 737 MAX og langruteflyet Boeing 787 Dreamliner. Selskaper som United Airlines, Alaska Airlines og Delta Airlines har også meldt sin interesse for Boeing 797, for hele tiden å være i forkant av konkurrentene for å kunne fly flest mulig passasjerer på den mest komfortable og rimeligste måten.

Interessen for Norwegian er også stor på annen måte, ved at det med ujevne mellomrom dukker opp spekulasjoner og mulige samarbeidspartnere i internasjonal luftfart. Det spekuleres på om Ryanair kan være interessert i å bringe europeiske passasjerer inn i Norwegians langrutenett, særlig til USA og Asia. Det kan være svært interessant, med Ryanair fra Torp til London og videre forbindelse med Norwegian til USA.

Ja, kanselleringer og forsinkelser er et onde i luftfarten. Men noen ganger er det dessverre uunngåelig. Det kan ikke være slik at passasjerene til enhver tid kan vente at Norwegian skal fly billigere og bedre enn alle andre, uten noen gang å erfare verken forsinkelse eller kansellering.

Men erfaringene etter årets sommersesong er at kommunikasjonen med kundene kan forbedres når det oppstår interne konflikter som berører kundene.