Lytt til beboerne i fergesaken

Første må vi vite hva som skjer med fergene, så må vi lage en sammenhengende plan for sjøfronten på hele strekningen fra Stub til fiskehandler Berggren.  

Tradisjonelt har fjorden vært veien ut i verden for oss sandefjordinger. Er den fortsatt det, eller er den rollen for lengst overtatt av Torp? Kanskje er andre havner i Vestfold-Telemark bedre egnet for fergetrafikk til Sverige – og er dermed likevel innenfor vår rekkevidde?

Det bør ikke være noen selvfølge at vi skal opprettholde fergetrafikk i fjorden. Men hva skal fjorden ellers brukes til? Bare skjærgårdstrafikk i vårt lille kysteldorado? Eller bør vi se på en «blågrønn næring» som krever rent vann og frisk luft og som ikke kan ha tre, fire, fem eller flere ferger inn og ut hele døgnet? Det er viktig at vi i dag ikke åpner for havne- eller fjordprosjekter som stenger for en senere mer egnet bruk av fjorden og sjøfronten.

Det er ingen tvil om at kommunen har rett til å bestemme om det skal, eller ikke skal, være fergetrafikk i havnen etter 2025, uten at dette vil være i strid med avtalerettslige forpliktelser. Men hvis havnen fortsatt skal være åpen etter 2025, må kommunen overfor rederiene forholde seg til både avtalerettslige forpliktelser, til EU/EØS’ konkurranseregler og til nasjonale regler, blant annet havne- og farvannsloven.

Dette er en viktig beslutning som krever et omfattende forarbeid. Rådmannen planlegger å legge fram en sak for formannskapet i planprogrammet for kommuneplan (062/18). Men denne saken er for viktig til å bli overlatt til politikerne alene.

Med grunnlag i fakta fra berørte parter som handelsstanden, havnevesenet, reiselivet og brukere av transporttjenester av forskjellig slag, bør vi, brukerne, diskutere dette i åpne møter. Så må vi til slutt finne oss i at politikerne tar avgjørelsen på våre vegne.

Vi må samtidig følge med på det som skjer i verden omkring oss.

Øst/vest og nord/sør tettere sammen Der skjer nå en kontinuerlig utvikling av europeisk bakketransport som er viktig også for oss. Siden Berlin-murens fall i 1989 har det pågått en fornyelse av motorvei- og jernbanestrukturen finansiert av EU og det enkelte deltakerland. Det startet i retningen øst-vest, med en fornyet jernbane Paris-Moskva, og med den katedral-liknende jernbanestasjonen i Berlin. Den ble åpnet i 2006 som kontinentets nye transportknutepunkt.

Nå er planleggingen av en jernbane- og en motorveiforbindelse nord-sør i Europa på gang med øremerket EU-finansiering. Lengst nordfra kommer forbindelsene fra EU-landene Finland, Sverige og Danmark, med samling i København. Derfra bør norske eksportører til fulle utnytte forbindelsen sørover på øya Skjelland til Rødbyhavn på Lolland og så gjennom den planlagte 18 km lange senketunnelen under Fehmarnbelt til Puttgarten på Fehmarn i Tyskland. Dette er det største enkeltarbeidet i prosjektet. Forarbeidet er nå i ferd med å bli avsluttet, og selve tunnelarbeidet er beregnet til å ta 8 ½ år. Fra Puttgarten vil motorveien gå videre sørover mot Hamburg, Hannover, Nürnberg og München, så inn i Østerrike til Innsbruck og videre gjennom Brennerpasset til Fortezza i Italia. Så fortsetter traséen sørover mot Roma og Napoli og helt ned til Italias «tåspiss». Deretter over til Sicilia med endepunkt i byen Palermo.

En tilsvarende jernbanekorridor går gjennom den samme tunnelen under Fehmarnbelt og fortsetter i en trasé noe lenger øst enn motorveitraséen og så sørover mot Berlin, Nürnberg, gjennom Brennerpasset og videre sørover gjennom Italia helt til sørspissen.

Hva vil dette bety for oss i det sørvestlige Norge? Sannsynligvis at fergene fra Vestfold-Telemark til Strømstad blir en enda mer attraktiv forbindelse for eksportindustrien fra store deler av Norge til Strømstad og derfra EU-motorveien eller jernbanen sørover. Det kan bety betydelig mer nyttetrafikk med fergene, hvilket betyr mer tungtrafikk og flere vogntog på veinettet til og fra fergeleiet.

Kan vi trekke flere bilturister fra Europa? Samtidig må vi få klarhet i hvor mye fergetrafikken betyr for reiselivet i Vestfold-Telemark. Kanskje vil den nye regionen føre til en sterkere satsing for å trekke bilturister til koselig norsk skjærgård med friskt vann og lyse sommernetter, kanskje som en innledning til å oppleve norske fjellvidder i vår nye region?

Det er ingen tvil om at fergene representerer mer enn et praktisk fergetilbud til Sverige. Det er et attraktivt underholdningstilbud for folk i Sandefjord og Vestfold for øvrig. Hvor viktig er den enkle adgang fergetrafikken gir hver enkelt av oss til tollfrie varer og billig alkohol på fergene? Ville vi oppfatte tilbudet som betydelig forverret hvis fergene flyttet til f.eks. Larvik? Hvor stor betydning har tollfri handel kloss inntil Sandefjord sentrum når vi samtidig ønsker å styrke sentrumshandelen og opprettholde et levende sentrum? Er slik handel rettferdig i forhold til den landbaserte handel og annen sentrumsaktivitet?

Dette fortjener innbyggerne i Sandefjord å få sagt noe om, og det fortjener fergerederiene å få vite. Jeg foreslår at det settes i gang en seriøs innsamling av all relevant informasjon fulgt opp med et, to eller tre folkemøter i Biblioteket eller Kommunestyresalen – slik at våre folkevalgte kan ta svarene i betraktning når de planlegger Sandefjord for våre kommende generasjoner.