Et samfunn i dyp splittelse

President Trump slapp løs kampbikkjene som fortsetter å glefse mot presidentens kritikere både til høyre og venstre. Dette sa tidligere presidentrådgiver David Gergen på TV-sendingen til CNN etter at trusselen fra postbombene ble kjent. De hevdes å ha vært primitive sprengladninger, men de skal likevel ha vært dødelig effektive, - og i alle fall skapte de frykt over hele USA. Og heldigvis tok politi og andre myndigheter saken på ytterste alvor.

Det er umulig å si om det var tilfeldig, men postbombene ble sendt ut mindre enn to uker før mellomvalget i USA. Mellomvalget finner sted 6. november hvor det blir avgjort hvilket av de to hovedpartiene, republikanerne eller demokratene, som skal få flertall i og dermed kontroll over Representantenes hus og Senatet de neste to årene.

I dag har Trumps parti, republikanerne, kontroll over både Representantenes hus og Senatet, men meningsmålingene viser at demokratene ligger an til å overta flertallet i Representantenes hus, men neppe i Senatet. Han som sendte ut postbombene viser seg å være en svoren tilhenger av Trump, men det er umulig å forutsi om han har maktet å påvirke valgutfallet – og i tilfelle ja, i hvilken retning?

I en situasjon hvor nasjonen gjennomgår en nasjonal krise, myndighetene kalte den en «innenriksterrorisme», er det vanlig at presidenten inntar en samlende rolle. Det gjorde Bill Clinton ved bombingen i Oklahoma City i 1995, og det gjorde George W. Bush den 11. september 2001 da de kaprede flyene styrtet i Tvillingtårnene i New York og i Pentagon i Washington.

Donald Trump har aldri vært noen samlende person, verken som forretningsmann eller president. Han har i stedet dyrket sin evne til å spille andre ut mot hverandre. Han er ikke flink til å påta seg ansvar – selv om han elsker å ta æren. Særlig trives han på valgmøter, bedre jo flere folk som er til stede
.
Han ser ut til å nyte den kontrollen han har over sine tilhengere, der han innimellom bruker teleprompter som gjør at han kan lese et ferdigskrevet manus når han holder en tale. Da kan han synes å være samlende, forsonende og innstilt på å samle hele nasjonen bak seg. Men så synes han plutselig det kan være nok, og han går bort fra det skrevne manus. I stedet setter han i gang en ny tirade med utskjelling av «kjeltringen Hillary», hennes medarbeidere og andre som støtter opposisjonen i amerikansk politikk.

Trump gjør det motsatte av å samle folket. Han legger skylda på andre og nekter å innse at han kanskje burde legge an en annen og mer samlende holdning. Han satser i stedet på å appellere til sin base av velgere i Midt-Vesten og andre landsdeler hvor velgerne mener at de ikke har tatt nok del i utviklingen og moderniseringen av industri og næringsliv. De oppfatter det slik at Trump har snudd utviklingen for dem til det bedre. De var mange nok velgere til at Trump vant valgkampen mot Hillary Clinton, og kanskje de kan holde ham ved makten også framover.

Felles for mottagerne av bombesendingene var at de alle hadde vært tydelige kritikere av president Trump og hans venner. Likevel var det ingen som trodde at presidenten personlig sto bak sendingen av sprengladningene til presidentekteparene Clinton og Obama og tidligere visepresident Biden og skuespilleren Robert de Niro. Hva disse har til felles? Jo, kraftig motstand mot Trump, pluss evne og vilje til å si fra.

Den mest overraskende kritikeren av disse er de Niro. Men de Niro sa engang i en tale at Trump er en «idiot» og en «baby», - endog at Trump er «landets sjefsbaby». Trump svarte med å si at de Niro er en person med «meget lav intelligens». Dette er ingen god debatt-tone, og enkelte mener nå at partenes debattnivå kan ha fått lett påvirkelige personer til å gripe til hardere midler – som f. eks. den 56 år gamle Cesar Sayoc fra Florida, som ville bidra på sin måte – og blir etter alt å dømme tiltalt for ha sendt minst 13 bomber i posten til Trumps politiske motstandere.

President Trump må forstå at han er med på å bygge opp hat og aggresjon som går langt ut over normal politisk uenighet og debatt. Særlig benytter Trump anledningen til å fyre løs mot sine favorittfiender i mediene. I en twitter midt i bombestridens hete, twitret Trump at en stor del av det hatet vi opplever i dag, skyldes «den bevisst falske og uetterrettelige journalistikken som de store, ordinære mediene bedriver» og som Trump kaller «falske nyheter».

«Det er blitt så ille og så fylt av hat at det ikke lenger kan beskrives! De store amerikanske mediene må få tingene sine i orden, og det raskt,» skrev Trump på twitter. Igjen mener han at det er andres skyld når noe går galt.

Trusselen fra de tilsendte bombene har avdekket en underliggende og lenge boblende konflikt mellom Trumps hvite hus og mediene som frontes av The New York Times, Washington Post, Boston Globe og Cable News Network (CNN). Disse mediene har igjen og igjen kritisert president Trump, som kaller journalister for «fiender av folket» og har funnet opp begreper som «fake news» (falske nyheter) og «alternative facts» (alternative fakta).

Hatet mellom Trump og de kritiske mediene er dypt og gjensidig. Særlig synes Trump å ha lagt CNN for hat, fordi han mener at CNNs medarbeidere mer enn antyder at Trumps retorikk kan oppfordre til bruk av vold mot dem som kritiserer ham.

TV-selskapet CNN ble en del av den nasjonale krisen, ved at CNN var det eneste mediet som mottok en sprengladning i posten. Da bomben ble oppdaget i CNNs hovedkvarter i Time Warner Center på Manhattan, lød alarmen høyt og tydelig i studio hvor direktesendingen pågikk. Alle, både programmedarbeidere og teknikere, måtte evakueres på direkte TV. Sendingen fortsette fra fortauet utenfor bygningen.

CNN ble startet i 1980 i Atlanta av finansmannen og eventyreren Ted Turner som et selskap som sendte TV-nyheter gjennom kabel til abonnentene 24 timer i døgnet. I dag er CNN representert i flere enn 100 millioner hjem og i 890.000 hotellrom i USA. Hovedsendingene går fra New York, mens hovedkontoret ligger fortsatt i Atlanta. Internasjonalt er CNN tilgjengelig i 212 land og territorier.

Splittelsen i det amerikanske samfunn under president Trump er blitt så alvorlig at noen mener det kan være fare for borgerkrig.

En av avisene som med interesse har fulgt utviklingen i USA under Trump striden mellom presidenten og de amerikanske mediene, er den britiske avisen The Guardian. Allerede før bombene ble sendt i posten, skrev The Guardians politiske journalist og historiker Thomas Frank at de som driver de store, innflytelsesrike avisene på østkysten av USA, misliker president Trump med en sjelden enstemmighet. (www.theguardian.com/commentisfree/2017/jul/21/media-war-trump-destined-fail).

Ifølge Frank må Trump forstå at han er utsatt. For Trump er opplagt ikke kompetent for jobben som president og han mangler de mest basale kunnskapene om hvordan statsapparatet fungerer. Hans rådgivere er heller ikke kompetente, mener Thomas Frank, og han synes å ville flørte med folk som kan være farlige for ham. Og fordi opposisjonspartiet, demokratene, synes å være helt maktesløst, finnes der ingen institusjon som har kraft nok til å styre presidenten på rett vei.

- Nyhetsmediene må vinne sin krig mot Trump. Hvis ikke, kan hele det amerikanske demokratiet stå på spill. skrev Thomas Frank i The Guardian allerede i 2017.