Trump på glattisen i Davos

Han må velge om han skal si det han egentlig mener, eller om han si det hans medarbeidere tror WEF ønsker å høre.

En undersøkelse som hedgefondet Bridgewater har sendt ut før Davos-møtet, viser at en rekke av deltagerne er bekymret for hva populister i den vestlige verden kan bety for stabiliteten av verdensøkonomien. De nevner i tillegg til Trump, den franske, høyreorienterte Marine le Pen og den britiske Labour-lederen James Cobryn.    

Deltagerne har en større bekymring for at krig skal bryte ut i 2018 enn det de trodde om 2017. De mener det er fare for at Trumps USA skal gå til overraskelsesangrep mot Nord-Korea. Og de mener det kan være fare for at Saudi-Arabia kan trekke USA inn i en krig mot Iran, og at spenningen dermed øker også mellom USA og Kina.

Når Trump kommer til Davos vil han utvilsomt forsøke å skaffe seg venner. Men en annen sak WEF-lederne i Davos er opptatt av, er videreutvikling av Paris-avtalen om innsats for å redusere den menneskeskapte oppvarmingen. Det er en avtale som Trump trakk USA ut av straks etter at han ble president. Trump er som kjent blant dem som ikke erkjenner at den globale oppvarmingen til dels er menneskeskapt.

 USAS ØKONOMI I BEDRING

Når Trump nå kommer til Davos, vil han fortelle om en forbedret, amerikansk økonomi. De bakenforliggende årsakene er naturligvis mange, men Trump er rask til å ta æren for en sterk oppgang på New York-børsen etter at han ble president. Oppgangen etter finanskrisen i 2008 startet under Obama og har fortsatt etter at Trump flyttet inn i Det hvite hus. Arbeidsledigheten er nå nede på nivå med Norge og Danmark med 4,1 prosent, samtidig som enkelte bedrifter har avlyst planlagt flytting til utlandet. Dessuten har Trump nylig fått Kongressen med på en omdiskutert, betydelig skattelettelse for bedrifter, som ifølge presidenten vil bli i stand til å engasjere flere ansatte og dermed øke produksjonen og inntjeningen.

I Davos vil Trump møte den britiske statsminister Theresa May. Deres to land er hverandres viktigste partnere i NATO-alliansen, men de har på hver sin måte et anstrengt forhold til den globaliseringen og integrasjonen som IWF og Davos-møtet ønsker. Trump har tydelig sagt at han vil trekke USA ut av internasjonale handelsavtaler. Og han signerte straks etter han ble president i januar i fjor en presidentordre om å trekke USA ut av frihandelsavtalen Trans-Pacific Partnership (TPP), som er en frihandelsavtale mellom 12 land rundt Stillehavet. Og han har satt i gang en reforhandling av NAFTA-avtalen, som er en frihandelsavtale mellom USA, Canada og Mexico. Trump vil trolig være med på samarbeid, men bare som setter «America First».

Theresa May var den første som reiste til Washington for å møte Trump da han var blitt president, men hun står nå i spissen for finne en ny plass i verden for Storbritannia etter folkeavstemningen i 2016 om å trekke Storbritannia ut av EU (Brexit). Det er heller ikke prosess som skaper forsterket, solidarisk samarbeid.

Det er vanskelig å si hvordan dette vennskapsforhold har utviklet seg, men særlig hjertelig synes det ikke å være etter at Trump nylig avlyste et forventet besøk i London for å innvie USAs nye ambassadekompleks i London. Trump sendte selv en tweet der han hevdet at kanselleringen kom fordi han ikke likte den avtalen som ifølge Trump ble gjort av hans forgjenger Obama med salg av den eksisterende ambassaden i London og byggingen av den nye i ambassaden.

CNN har senere konstatert at avtalen for det første ble inngått i George Bush‘ presidentperiode, og for det andre var den slett ikke dårlig for USA. Og kanskje var Labours tidligere leder Ed Miliband nærmest ved å tvitre til Trump at «du kommer ikke, fordi ingen ville du skulle komme. Og det forsto du.»

En som i øyeblikket synes å komme vel overens med alle, er den norske statsminister Erna Solberg. Hennes tidligere utenriksminister Bjørge Brende er øverste leder for den organisasjonen som står bak Davos-møtet, og det er fint at han bringer Erna inn blant lederna av forhandlingene i Davos. Børge  fikk jobben som president i World Economic Forum, som er organisasjonen bak Davos-møtet, da han gikk av som Norges utenriksminister.  

«LOOK TO NORWAY»

Det som står i fokus i Davos i denne uken er hvordan den teknologiske og materielle vekst i verden skal kunne utvides til å omfatte flere av verdens innbyggere, ikke bare komme til gode den ene prosenten av jordens befolkning som allerede er rikest.

Davos er et sted hvor Norge har stolte tradisjoner, hvor norske skøyteløpere har satt i alt 60 verdensrekorder. Navn som Oscar Mathisen, Hans Engnestangen, Ivar Ballangrud, Laila Schou Nilsen, Hjalmar Andersen og Knut Johannessen kunne vært skrevet med gullskrift inn i stedets historiebok blant dem som gjorde Davos til verdens skøyte-hovedstad.

Møtet skjer på et avgjørende tidspunkt i historien, når verden ser at det blir stadig vanskeligere å oppfylle løftene om varig, felles og individuell sosial og økonomisk framgang for alle. Med den oppmerksomheten som Norge og Erna har fått internasjonalt i den senere tid, som «verdens beste land å bo i» og som alltid etter evne har bidratt til å distribuere vestlig rikdom også til u-land, er det liten tvil om at Norges internasjonale synspunkter oppfattes som viktige. Kanskje kan Norge igjen bli lyttet til – og sett på - med alvor, i Davos.